Det kan være barndom!

«Det kan være barndom», sa Mads. Stemmen hans var alvorlig. Jeg kikket bekymret på ham, og stemningen sank. – «Mener du ungdom?», spurte jeg. Mads sto på sitt, der vi sto ute under overbygget mellom blokkene på Romsås. Vi var fire år gamle. Store, og utforsket verden. En sykkel var stjålet fra nabolaget, og ble senere funnet igjen i en skråning. Jeg mente ungdom kunne stå bak, men min kompis sto hardt på sin teori; dette måtte være barndom. Jeg kjente uroen i kroppen. I de påfølgende dagene kunne min mor berolige meg med at barndom ikke beskriver personer, men en periode av livet.